Krisesenteret i Trondheim vil bygge lag rundt familien

Gjennom mer enn 40 år har Krisesenteret i Trondheim tatt imot og hjulpet kvinner og barn som har vært utsatt for mishandling og overgrep i hjemmet. Nå ønsker senteret å ha enda mer familiefokus.

Sist oppdatert: 15.03.2022

Bilde av trist jente som sitter i en sofa
Mange kontakter krisesenteret på grunn av en vanskelig livssituasjon.

- Stadig flere vet at begrepet vold rommer mer enn slag og spark. Det snakkes mer åpent om det i samfunnet. Åpenhet er bra. Samtidig vet vi at det er mørketall og at mange lider i det skjulte ennå, sier Mona Rekkedal-Svensson, som er avdelingsleder ved Trondheim krisesenter.

Vold er et stort folkehelseproblem, og under en markering på Litteraturhuset i Trondheim onsdag 16. mars vil Trondheim krisesenter gi volden et ansikt. Flere foredragsholdere vil belyse ulike sider ved vold som samfunnsproblem.

- Dette er komplekst, for den du elsker mest kan være den som også skader deg mest, og du vil ikke bryte fordi da mister du din livspartner, forteller Rekkedal-Svensson. 

Ønsker tettere samarbeid

Tidligere ble familievold ofte kamuflert som fall i kjellertrappa eller et ufrivillig møte med en dørkarm. I dag vet vi bedre, men økt kunnskap fører ikke til mindre vold. Det globaliserte og digitale samfunnet vårt medfører dessuten nye former for vold, som også kan være vanskelig å oppdage. Rekkedal-Svensson ønsker å ha et enda tydeligere familiefokus framover.

- Barne- og familiefokuset må styrkes. Vi ønsker ennå tettere samarbeid og samhandling på tvers av barne- og voksentjenester, slik at vi kan bygge laget rundt familien.  Vi ser også at beboere har mer sammensatte helsebehov. Vold rammer hele mennesket, også helsa vår. Vi må jobbe helsefremmende, forebyggende, gi lavterskel helsehjelp og lose videre, poengterer Rekkedal-Svensson.

Hun legger til at det er mulig å få et godt liv på tross av vonde erfaringer. Dette krever imidlertid et samfunn som tar i mot, som gir muligheter og som anerkjenner at vold er et folkehelseproblem.

Stort behov for et senter

Trondheim fikk krisetelefon i 1978. Telefontjenesten avdekket at det også var behov for en annen type hjelp. Fire år senere, på Kvinnedagen i 1981, ble det åpnet et krisesenter i Trondheim. Halvparten av utgiftene ble dekket av kommunen, resten av staten.

I 1979 kom det 168 henvendelser på krisetelefonen. I 1982, krisesenterets første hele driftsår, var antall henvendelser 565. Av disse gjaldt 240 fysisk mishandling, 77 psykisk mishandling og 11 voldtekt. Den gang returnerte rundt halvparten av kvinnene tilbake til sine menn eller samboere. Mange flyttet til andre steder i landet for å oppnå trygghet.

- Mishandling av kvinner har sin bakgrunn i vår kulturs kvinnesyn, sa krisesenterets første leder, Randi Nervik, i et intervju med Arbeidets Rett i oktober 1981.

- Mannen har hatt rett til å dominere og kontrollere kvinnen, med støtte fra kirke, stat og lovgivning. Helt til slutten av 1800-tallet hadde mannen juridisk rett til å tukte sin hustru. VI er nå inne i en utvikling med holdningsendringer overfor kjønnsrollene, og denne utviklingen må fortsette. Det beste tiltaket mot mishandling er reell likestilling, sa Nervik etter at krisesenteret hadde vært i drift i et halvår.

Trondheim krisesenter er i dag kommunalt og ligger under Enhet for psykisk helse og rus. Senteret gir tilbud til alle innbyggere over 18 år med og uten barn, som er utsatt for vold eller befinner seg i en skadelig relasjon i Trondheim, Melhus, Malvik og Midtre Gauldal.

1628 overnattingsdøgn i 2021

Mye har skjedd siden starten for 41 år siden, men vold er fortsatt et stort samfunnsproblem. I fjor hadde Trondheim krisesenter 1628 overnattingsdøgn. Gjennomsnittlig botid er rundt 34 døgn. De aller fleste er kvinner, men det er også noen menn. Totalt bodde det 30 barn på krisesenteret i 2021.

- Pandemien har gitt økt ledighet, økonomisk usikkerhet og begrensninger i bevegelsesfrihet som følge av smitteverntiltak. Alt dette kan være risikofaktorer for vold i nære relasjoner, sier Rekkedal-Svensson.

Barne- og familiedepartementet har lagt vekt på hvor viktig det er å ha et tilgjengelig krisesentertilbud med tilstedeværelse og fysiske møter.

- Vi er svært glade for at krisesentrene har vært kategorisert som kritisk samfunnsfunksjon under pandemien. Våre tilbud har vært åpne slik at vi har kunne fokusert på det viktigste - å ivareta behovene til dem som utsettes for vold.  

Tjenestetilbudet Jentevakta, som ligger under krisesenteret mottok 704 henvendelser i 2021. En stor andel av disse dreide seg om psykisk helse.

- Vårt mål er at mennesker som får hjelp hos oss, gjenvinner sin styrke, sitt mot og sin selvfølelse, sier Rekkedal-Svensson.

Helse og velferd

Gå til toppen

arrow_upward
A03-P1-EPI004