FAKTAARK 32: Bever i Trondheim

Dette faktaarket sier litt om biologi, forekomst av og hvordan vi bedre kan forholde oss til beveren i Trondheim. Fra 1975 til 1981 ble det satt ut bever i Bymarka i Trondheim kommune. Bestanden i tidligere Trondheim kommune (uten Klæbu) ble høsten 2020 anslått til å være 55-75 individer fordelt på 18 kolonier. Det er også bever i tidligere Klæbu kommune.

Innhold

• Biologi
• Beverpopulasjonen i den nordlige delen av Trondheim kommune
• Hvordan minske beverskader?
• Om beveren tetter avløpsrør
• Forvaltningsplan for bever
• Mer informasjon

Biologi

Beveren er Europas største gnager og voksne dyr veier normalt fra 18-22 kilo. Det er ikke noen størrelsesforskjell mellom kjønnene. Den er tilpasset et liv i vann og har svømmehud på bakføttene. Beveren kan oppholde seg 10-15 minutter under vann, og bor i trehytter eller jordhull i direkte tilknytning til vann. Den er svært sosial og lever i familiegrupper. Gjennomsnittlig familiestørrelse er ca. fire individer, men variasjonene er store, fra enslige og opp til ti dyr.

Til innhold

Beverpopulasjonen i den nordlige delen av Trondheim kommune

I oktober-desember 2020 ble beverpopulasjoner og beliggenhet av beverstrukturer registrert i tidligere Trondheim, dvs. før sammenslåingen med Klæbu. Antall beverfamiliegrupper, og individer som bor utenfor familiegrupper, ble anslått.

Takseringen indikerte 18 beverfamiliegrupper og ett individ som overvintret alene. Dette representerer én familiegruppe mer enn det som ble registrert i 2006 av Sesseng med flere.

Beverbestanden deler seg i fire delbestander:

• Bymarka, hvor bever ble gjeninnført på 1980-tallet. Bestanden her består av ni familiegrupper og ett individ
• Nidelva i studieområdet består av seks familiegrupper
• Den korte strekningen av Gaula-vassdraget i studieområdet har to grupper
• Byneset har en gruppe bever

Totalbestanden er estimert til 55-75 individer i familiegrupper. I tillegg det finnes noen få individer som bor utenfor grupper.

Du kan lese mer i denne rapporten som Norsk institutt for naturforskning, NINA publiserte i 2021:

• Taksering av bever i nordre del av Trondheim kommune - Bestandshistorie og bestanden i 2020.

Om våren består familien som regel av foreldre pluss ett- og toåringer. Toåringer vandrer vanligvis ut på sommeren. Beverhunnen føder normalt en til tre unger i slutten av mai eller begynnelsen av juni, litt senere i nord enn i sør. Ungene veier ca. 500 gram ved fødselen. De er kjønnsmodne i en alder av halvannet til to år, og parring foregår i januar - februar.

Beveren har sterk territoriell atferd og er aggressiv mot inntrengere og naboer av samme art. Duftmarkeringer brukes til å markere territoriegrenser. Luktesansen er svært god. Hørselen er også velutviklet mens synet er relativt dårlig.

I Bymarka/Byneshalvøya finnes det bever i Ilavassdraget, Leirelvvassdraget, Trollavassdraget og Lauglovatnet. I tillegg er det bever i Nidelva helt ned mot bysentrum og i utløpet av Gaula inkludert noen sidebekker. Det er også bever i Nidelva med sidevassdrag i tidligere Klæbu kommune. Bestanden i gamle Klæbu kommune kartlegges høsten 2021 og våren 2022.

Beveren er en stor ressurs i opplevelses- og jaktsammenheng da den har en flott pels og velsmakende kjøtt. I Trondheim kommune ble det åpnet for ordinær jakt i 2012, og det er felt 5-6 dyr i året. Det kan også gis fellingstillatelse på bever som blant annet gjør skade på eiendom. Dessverre blir beveren ofte sett på som kun et skadedyr. Dyr blir skutt, og demninger og hytter blir ulovlig revet.

Til innhold

Hvordan minske beverskader?

Kommunen kan gi tillatelse til å fjerne beverbolig eller demning for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. For å minske antall trær som beveren feller, kan man passe på at beveren bruker trærne fullt ut etter at de er påbegynt felt. Trær som er ringbarket kan felles slik at beveren kan bruke hele treet.

Trær som er felt et stykke fra land kan transporteres ned til vannkanten hvor det er sannsynlig at beveren vil gjøre seg nytte av dem. Trær som henger fast i andre trær kan også dras ned.

Man kan beskytte trær man ikke ønsker beveren skal felle med å sette netting rundt stammen. Husk å sette nettingen såpass høyt at beveren ikke når over den ved mye snø. En bever når ca. 60 cm høyt over bakken på barmark. Nettingen bør ikke settes helt inntil treet, men med god klaring til stammen.

Til innhold

Om beveren tetter avløpsrør

Av og til tetter beveren avløpsrør. Man kan da lage et gjerde av hønsenetting i en halvsirkel foran røret og plassere et rør gjennom gjerdet. Beveren vil demme opp mot gjerdet, mens vannet vil fortsette å strømme fritt gjennom. Det er viktig at gjerdet festes godt til bunnen slik at beveren ikke kan komme under.

Trussel og konfliktfaktorer for beveren i Trondheim:

• Hunder/rovdyr
• Mangel på ledige territorier
• Ødeleggelse av dammer
• Brå endringer i vannstand
• Matmangel

Til innhold

Forvaltningsplan for bever

I 2007 ble det vedtatt en forvaltningsplan for bever. I denne finnes mer informasjon om bever i Trondheim og om målsettinger for forvaltning av bestanden.

• Forvaltningsplan for bever i Trondheim kommune, (PDF)

Til innhold

Mer informasjon

Har du eller ønsker du opplysninger om vilt i Trondheim?
-Ta kontakt med Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune.