Naturtyper i Trondheim

Naturtyper i Trondheim

Trondheim kommune har variert natur fra fjord til fjell, og dermed et stort mangfold av ulike verdifulle naturtyper. Med naturtype menes en ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorer som virker inn. Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemtyper. Eksempler: fjell, skog og myr.

Skogsti
Foto: Einar Kongsvold

Temakartet "Biomangfold og naturverdier"

Utsnitt fra temakartet Biomangfold og naturverdier

Utsnitt fra temakartet Biomangfold og naturverdier.

Dette temakartet viser blant annet en oversikt over de kartlagte naturtypene i Trondheim. Du finner det i kommunens kartløsning på nett.

Slik bruker du kartet

Velg først karttypen “Biomangfold og naturverdier” i nedtrekksmenyen til venstre, deretter kan du velge tegnforklaringen for “Natur og miljø” som vist under.

De ulike temalagene i kartet velges gjennom å hake av eller fjerne haker i tegnforklaringen. Zoom deg inn til ønsket område og klikk på lokaliteter for å få informasjon om registreringene.

Forklaring til bruk av temakartet Biomangfold og naturverdier

Kartlegging av naturtyper i Trondheim

Kommunens naturtypekartlegging på land har fulgt metodikken i denne håndboka:

I tillegg utvidet Trondheim kommune kartleggingen etter metodikken til DN-håndbok 13 til å inkludere naturtyper som blir sett på som verdifulle i lokal sammenheng.

Spesielt i tettbebyggelsen er det lagt vekt på å få med områder med en viktig landskapsøkologisk funksjon. Eksempler på disse kan være: et lite skogholt som fungerer som hekkeområde for spurvefugler, lange smale grøntområder som fungerer som spredningskorridor for planter og dyr, hverdagsnatur, osv.

I 2015 kom stortingsmeldingen:

Denne slo fast at type- og beskrivelsessystemet “Natur i Norge” (forkortet som NiN), skal ligge til grunn for all kartlegging av natur som er offentlig finansiert.

Miljødirektoratet har laget en metodikk for å kartlegge naturtyper etter NiN (kort kalt “Miljødirektoratets instruks”). Miljødirektoratets instruks er den metodikken som i fleste tilfeller benyttes ved kartlegging av naturtyper på land, men det er noen unntak.

I noen tilfeller kan ikke NiN brukes som kartleggingsmetodikk, og for eksempel må man da bruke DN-håndbok 13 (for naturtyper på land og i ferskvann) eller 19 (for naturtyper i marine områder). Eksempler er:

  • For naturtyper i ferskvann og marine områder finnes det foreløpig ikke kartleggingsmetode basert på NiN (veiledere vil komme i 2022), og man må benytte seg av tilgjengelig kunnskap etter DN-håndbok 13 og 19.
  • Ikke alle områder er kartlagt etter NiN ennå, og da er naturtypedata etter tidligere metodikker, som DN-håndbok 13, den mest oppdaterte og tilgjengelige kunnskapen.
  • En del landformer har ikke kartleggingsmetodikk etter NiN, og her er ofte eksisterende data etter for eksempel DN-håndbok 13 og rapporter eneste tilgjengelige kunnskap, for eksempel ravinedaler.
  • Noen naturtyper omfattes av forskrift for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er det kun lokaliteter som er kartlagt etter DN-håndbok 13 som kan få status som utvalgte naturtyper inntil forskriften revideres til å også omfatte lokaliteter kartlagt etter NiN.
  • Natur og naturverdier som er lokalt viktige, for eksempel funksjonsområder for arter, kantsoner og grøntområder i byer og tettsteder. Her velger kommunen selv hvordan de ønsker å prioritere og trenger ikke nødvendigvis å forholde seg til en bestemt kartleggingsmetodikk, så lenge det er spesifisert at områdene har lokal verdi.

Kartlagte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, DN-håndbøkene 13 og 19, samt kommunens egen lokale kartlegging er alle relevante for kommunal planlegging.

For mer informasjon, se veileder fra Miljødirektoratet:

Det foregår en kontinuerlig oppdatering og kvalitetssikring av kartleggingsdataene.

Lokalitetskvalitet og verdisetting

Naturtyper som er kartlagt etter NiN får en lokalitetskvalitet, hvor naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i vurderingen:

  • Svært høy kvalitet
  • Høy kvalitet
  • Moderat kvalitet
  • Lav kvalitet
  • Svært lav kvalitet
  • Ikke kvalitetsvurdert

Naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 utfører verdisetting etter en rekke faktorer som for eksempel forekomst av rødlistede arter, sjeldenhet, kontinuitet, viktig biologisk funksjon, størrelse, m.m. Verdisettingen er delt inn i følgende kategorier:

  • Verdi A - Svært viktig
  • Verdi B - Viktig
  • Verdi C - Lokalt viktig

Videre har Trondheim kommune utført en egen lokal naturkartlegging og har følgende verdisettinger:

  • Verdi A - Svært viktig
  • Verdi B - Viktig
  • Verdi C - Svært lokalt viktig
  • Verdi D - Lokalt viktig

Verdi A - svært viktig

Lauglolia naturreservat
Lauglolia naturreservat. Foto: Sofia Sjøblom.

Alle utforminger/lokaliteter som etter DN-Håndbok 13 er verdivurdert til “A - Svært viktig” kan ha både regional og nasjonal verdi (for eksempel vernede områder, sjeldne naturtyper), rødlistede arter og er ofte større sammenhengende områder.

Eksempler:

  • Velutviklet edelløvskog (Tomsetlia, Lauglolia naturreservat)
  • Rikt strandberg med sårbare arter (Djupvika, Steinslia)
  • Intakt rikmyr med artsrik flora (Rørmyra naturreservat).

I områder med verdi A skal de økologiske funksjonene søkes opprettholdt. Områder med høyest verdi A for biologisk mangfold bør ikke tillates nedbygd. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.

Verdi B - viktig

Stokkanbekken
Stokkanbekken. Foto: Trondheim kommune

Alle utforminger/lokaliteter som etter DN-Håndbok 13 er vurdert som viktig, har regional verdi eller svært høy lokal verdi, og er ofte større sammenhengende områder.

Alle utforminger/lokaliteter som i håndboka er vurdert som viktig, har regional verdi, eller svært høy lokal verdi og ofte er større sammenhengende områder.

Eksempler:

  • Viktig bekkedrag som binder sammen naturmiljøer (Ilabekken, Stokkanbekken)
  • Naturbeitemark med langvarig drift og ikke eller lite gjødslet (Bruråk, Høstad), myrkompleks (Høstadmyra).

I områder med verdi B skal de økologiske funksjonene søkes opprettholdt. Områder med verdi B for biologisk mangfold bør ikke tillates nedbygd. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.

Verdi C - lokalt svært viktig

Beiteområde mot St. Hanshaugen
Beiteområde mot St. Hanshaugen. Foto: Trondheim kommune

Dette er områder som i lokal målestokk er sjeldne eller på annen måte svært verdifull, kan ha andre naturtyper enn beskrevet i håndboka.

Eksempler:

  • Parklandskap (Gløshaugen)
  • Parklandskap med eldre allé (Overvik),

I områder med verdi C skal de økologiske funksjonene søkes opprettholdt. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.

Verdi D - lokalt viktig

Utsikt fra Byneset kirke mot Gaulosen.
Utsikt fra Byneset kirke mot Gaulosen. Foto: Trondheim kommune
Skogsområde/skogsholt Bjørkli
Skogsområde/skogsholt Bjørkli. Foto: Trondheim kommune
Jordbrukslandskap på Bratsberg
Bratsberg. Foto: Trondheim kommune

Dette gjelder arealer som har et visst biologisk mangfold, men er ikke sjeldne eller spesielt verdifulle med tanke på spesielle arter/naturtyper.

Arealene er lokalt viktige i den totale grønnstruktursammenheng som hekke-, skjule-, trekkområder og spredningskorridorer for dyr og planter.

Eksempler:

  • Viktige bekkedrag og småbiotoper i tettbebyggelsen.

I områder med verdi D skal de økologiske funksjonene søkes opprettholdt. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.

Sist oppdatert: 26.10.2022

Gå til toppen

arrow_upward
A03-P1-EPI006